Beitragsseiten

Historikk


Bedriften ble etablert i1948 av Samson Lid og fikk først navnet S.G. Lid & Skutlaberg Metallindustri, med hensikt å starte opp produksjon av møbellås og beslag. Beslagproduksjonen ble aldri startet, i stedet ble det en sykkelkjetting med oppstartsproblemer. Lid Jarnindustri AS er en serieproduserende mekanisk bedrift som i år feirer 60 år i det norske markedet. Fra sitt tilholdssted i Hardanger har bedriften utviklet seg til å bli landets ledende leverandør av traktormontert utstyr for landbruk og kommunalmarkedet. Men eventyret kunne gått galt allerede før det var komt i gang. Oppstarten i 1948 skulle vise seg å bli alt annet enn enkel.


Optimisme etter krigen

Samson Lid så på slutten av krigen som en mulighet til å starte for seg selv. Optimismen og pågangsmotet var stort, selv om det meste av produksjonsutstyr og materiell ble rasjonert ut i kvoter, og de som hadde vært i drift under krigen ble prioritert. Da et tilbud om å kjøpe 2 tonn rustet ståltråd dukket opp var imidlertid alt klart for bedriftens første produkt: Trygg Sykkelkjetting, et perfekt produkt for islagte, norske vinterveier.


Samson Lid
Samson Lid: Arbeid i gards-smia på Lid hadde tidlig tent Samsons interesse for mekanisk arbeid men ville man i jobb i de harde 30-årene måtte man i snekkerlære, og slik ble det. Mot slutten av krigen var det imidlertid vanskelig å få tak i nok møbellås og -beslag, og på bakgrunn av dette kom tanken om å starte for seg selv. Samson satt i sjefsstolen frem til 1984.


Første produkt: Sykkelkjettingen TRYGG
Første produkt: Sykkelkjettingen TRYGG kom på markedet vinteren 1948 men måtte blant annet endre navn og tilbakekalles fra markedet. Det var imidlertid ikke den eneste utfordringen Samson måtte hanskes med i forbindelse med lanseringen.


Startproblemer

Problemet var bare at den rustede ståltråden måtte behandles før produksjonen kunne starte. Etter en rask studie kom han frem til en enkel oppskrift: Først en tur i salpetersyre, etterfulgt av et nøytraliserende kalkbad. Enkelt, men ikke enkelt nok. Hele den første produksjonen måtte trekkes tilbake da forhandlerne oppdaget at kjettingen etter hvert falt fra hverandre. Den likte seg best i den forseggjorte esken den ble levert i. Nøytraliseringen av salpetersyren var ikke god nok.

Det som var igjen av den rustede ståltråden ble solgt til et lokalt smelteverk for 35 kr og transporten kostet 30. Ikke mye igjen for mye hardt arbeid.


Flere problemer i vente

Ny sykkelkjetting ble produsert og pakket i de samme eskene. Salget gikk bra og fremtiden så lys ut. Helt til en av forhandlerne gjorde Samson oppmerksom på at merkenavnet Trygg allerede var i bruk av en sykkelprodusent på Lillehammer.

Nok en gang måtte eskene med sykkelkjetting tas i retur, men nå var startkapitalen oppbrukt. Banken ville ikke gi nye lån – så der stod han. Flere av bøndene i Steinsdalen hadde imidlertid tro på Samson, og ønsket å garantere for han. Da ble det andre toner fra banken, og i løpet av kort tid ble nye kjettinger sendt ut. I løpet av noen hektiske måneder solgte bedriften kjettinger for 38.000, og dermed var det hele i gang.




Produktspekteret utvides

Etter hvert ble produktspekteret utvidet med en rekke småprodukter og arbeidsstokken økte. En barnevogn, som riktignok aldri kom lenger enn til prototype-stadiet, ble utviklet og Samson reiste rundt på bygdene for å lære husmødrene å vaske klær på ”nyemåten”. Vaskemaskinen var det første produktet som ble solgt under merkenavnet DALEN, men den hadde en relativ kort levetid.


Prototype
Prototype: Det kom mange forslag til nye produkter men lagt fra alle ble realisert. Det ble heller ikke denne barnevognen selv om man kom så langt som til prototype-stadiet.


DALEN Vaskemaskin
DALEN Vaskemaskin ble produsert fra midten av 50-tallet, og var det første produktet solgt under merkenavnet DALEN. Samson reiste rundt til husmorlagene for å lære kvinner å vaske klær "på den nye måten". – Jeg kan vel ikke si jeg var den rette mannen til dette, men jeg har mange interessante episoder å se tilbake på fra denne tiden, sa han.


Første kontakt med landbruksmarkedet

En rekke håndvogner ble utviklet på 50-tallet og satte bedriften for første gang i kontakt med landbruksmarkedet. De ble solgt til de fleste lokale gårdsbruk og var et godt tilleggsprodukt til eksisterende produksjon.


Håndvogn
Håndvogner: Det ble produsert et stort spekter av disse håndvognene, som førte bedriften mot landbruksmarkedet. Håndvognene ble svært populære og etter hvert god butikk for bedriften. De ble solgt til de fleste lokale gardsbruk og var et godt tilleggsprodukt til eksisterende produksjon.


Med krigen på avstand ble Europas industri sakte gjenreist, og tohjulstraktorene kom til Norge fra Europa. Disse maskinene var rimelige og perfekte for vestlandets brattlendte bruk, men det fantes ingen redskaper å få. Dette skulle vise seg å være veien videre for Samson Lid.


Gjennom årene ble det utviklet mye utstyr til disse traktorene: Ploger, grasvogner, gjødselvogner, og  frontvogner. Frontvognene kunne utstyres med redskaper for sommer og vinter og ble etter hvert levert med hydraulisk løft av frontredskap og sidetipp.  Det ble avanserte løsninger som mane bønder viste å sette pris på.


Frontvognen
Frontvognene kom seg lettere fram på bratte vestlandsgårder enn de bakmonterte hengerene. Vognene kunne også utstyres med utstyr for både sommer og vinter. En del av vognene hadde tipp både fremover og til siden


Frontvogn med sand
Frontvogn med sand


Frontvogn med plog
Frontvogn med plog




Biltilhengere

Mange forbinder ennå bedriften med de mange biltilhengerne som ble produsert i løpet av 60-, 70-og 80-tallet. Gravferdsvogner, campinghengere og biltilhengere i alle størrelser rullet ut av lokalene i Steinsdalen.  Produksjonen var i all hovedsak rettet mot landbruket, men denne kontakten mot bilbransjen viste seg å være viktig i periodene landbruket stagnerte.


Biltilhenger
Biltilhengere: Mange forbinder bedriften med denne tilhengeren. Tilhengeren kom i fire ulike størrelser, og kunne i følge brosjyren løse ethvert transportproblem ...


Campingtilhenger
Biltilhengere: Denne tilhengeren hadde plastkarosseri og avtakbart lokk og ble levert i 600 eller 1650 liter størrelse. Som tilleggsutstyr kunne det leveres stephjul og blanke dekorasjonslister.


Gravferdsvogn
Gravferdsvogner: Bedriften har også produsert gravferdsvogner. Denne modellen hadde karosseri i glasfiber og skyvebrett i bunnen for enkel innføring av kiste.


Lastebiltilhenger
Lastebilhengere: På slutten av 60- tallet utvidet bedriften sortimentet med større tilhengere for lastebiler. Hengerne kom som en- eller to- akslinger, eller for semitrailer


Tilrettelegging for produksjon av tilhengere og deler i armert plast førte også til produksjon av skrog for selvbyggerbåter. Etter hvert ble plastproduksjonen lagt ned. Med dette forsvant mange av tilhengermodellene og man ble nødt til å ta et valg, da salgsarbeidet ble for krevende mot to bransjer. Valget ble enkelt da man nå kunne satse på utstyr til de større traktorene, solgt gjennom samme forhandlernettverk som solgte utstyret til tohjulstraktorene.


Selvbyggerbåt
Selvbyggerbåt: Bedriften produserte i en periode skog til selvbyggerbåter i armert plast. De ansatte i produksjonen likte ikke arbeidet med plasten og produksjonen ble etter hvert lagt ned.


Skisse av campingvogn
Skisse av campingvogn: Arbeidet med plast kom i utgangspunktet i stand pga tilhenger-produksjonen, men man var hele tiden på jakt etter nye produkt for å holde maskinene igang. Denne campingvognen i plast kom imidlertid aldri lenger enn til tegnebordet.


Aksjeselskap

1. januar 1975 ble bedriften omgjort til AS, og Samsons to eldste sønner gikk inn i den daglige driften som kontor- og produksjonssjef. Omsetningsmessig opplevde bedriften fremdeles fremgang, og med et økt sortiment ble behovet for større areal synlig. Planleggingen startet allerede i 72 men byggingen av den nye sveisehallen ble først realisert i perioden 1976-77. Sandblåsings- og lakkeringsanlegget stod klart i starten av 1979. Disse utbyggingene førte til en markant forbedring i produksjonsflyten og byggekostnadene var relativt lave da store deler av arbeidet ble utført av egne arbeidsfolk.


Produktspekteret vendte seg i større og større grad mot store bruk og skogsdrift, spesielt snøfresen skulle spille en viktig rolle.


Allerede i 1982 var arbeidsstokken på 55 mann og produksjonen av redskaper til små og store traktorer utgjorde ca 95%: Små tilhengere for hagebruk, skuffer, potetopptakere, vedkløyere, vedmaskiner, snøfresere og vernebøyle og annet utstyr til den Japanske traktoren Shibaura.


Bemanning
Bemanning: Bedriften har de siste tiårene ligget rundt 60 ansatte. Den systematiske rasjonaliseringen bedriften har gjennomgått har ført til at omsetnde siste årene har gjort at


Montering
Montering: Til slutt settes egenproduserte deler sammen med innkjøpte komponenter og redskapet er klar for lager og utsendelse.




En epoke var over

Bedriften var på vei inn i ”data-alderen” og Samson fant det passende å trekke seg som daglig leder etter 36 år i sjefsstolen. 1 juli 1984 var en epoke over, og ansvaret ble overlatt til neste generasjon, som allerede var godt inne i den daglige driften.


Utover 80-tallet fikk man en nedgang i landbruksmarkedet. På samme tid var det flere år det ikke kom noe særlig snø. Omsetningen ble redusert fra 28 til ca 19 millioner og antall ansatte måtte reduseres fra ca 65 til 40. I denne perioden stod landbruksmarkedet for en mindre del av omsetningen mens anbudsmarkedet økte betydelig. Fram til slutten av 80-tallet hadde bedriften stort sett solgt det de klarte å produsere, og snøfreserne stod for en svært stor andel av produksjonen. Dette gjorde bedriften svært sårbar for lavkonjukturene man nå opplevde.


Sporadisk eksport ga bedriften flere ben å stå. Man finner etter hvert DALEN-produkter på de merkeligste steder; snøfresere i Libanon og potetopptakere Kamerun, men det var ikke før på midten av 90-tallet at eksportsatsingen ble formalisert gjennom inngåelse av avtale med NIAB om salg av DALEN-produktene hos ”søta bror”.


Potetopptaker i Kamerun
Eksport: Lid Jarnindustri AS er i dag representert med importører i Storbritania og Tyskland. Sporadisk eksport har spredd DALEN- redskapene over hele verden. Bildet viser potetopptaking i Kamerun.


Det ble også bestemt at produktspekteret skulle dreies mer mot kommunalmarkedet, mot det som gir bonden tilleggsinntekter til den tradisjonelle driften. Både sandstrøer og feiemaskin ble en del av sortimentet.


Markedsføring

Skulle man overleve måtte det også satses sterkere på markedsføring og en egen stilling ble opprettet. Antall forhandlere ble redusert og distribusjonen ble konsentrert mer mot de store kjedene.


I 1989, 20 år etter introduksjonen av den legendariske 0278, ble DALEN Snøfres 0978 lansert. 0278 hadde mange tilhengere, også blant bedriftens konkurrenter, og mange hadde lagt sin iver i å etterligne den.


Frykten var naturlig nok at det ikke skulle gå lenge før også den nye fresen, asymmetrisk utformet og tilpasset de store traktorene som var blitt mer og mer vanlig, også skulle kopieres. Det ble derfor utlyst en konkurranse der kundene skulle gjette når og hvilken produsent som kom med første etterligning. Det gikk derfor en hel del år før noen av konkurrentene våget å kopiere den. De aller fleste fresene i denne størrelsen er i dag asymmetrisk utformet og bygger på 0978.


Mot slutten av 90-årene kom de første samlebrosjyrene for snøfres og veivedlikehold og i 2001 lanserte bedriften sin første produktkatalog med lakkert omslag. Produktkatalogene har blitt fornyet med ca to års mellomrom siden.


Produktkatalog
Produktkatalog: På slutten av 90-tallet kom de første samlekatalogene for snøfres. Etter hvert samlet vi alle produktene i en katalog. Bildet viser forsiden av katalogen som kom i 2001.


Løfteutstyr

I 1988 kom de første pallegaflene fra DALEN på markedet. Dette representerte starten på en rekke redskaper innen løfteutstyrskategorien. Gaflene ble montert på en koplingsramme som gjorde det mulig å tilby en pallegaffel, uansett hvilken traktorkopling kunden foretrakk. Rammen ble raskt populær og utgjør fremdeles grunnelementet i løfteutstyret fra DALEN. Den gjør det mulig å ha samme redskap på ulike traktorkoplinger ved kun å bytte ramme. Den benyttes i tillegg på en rekke redskaper fra DALEN: pallegaffel (og universalklo), tømmerklo, sandstrøer, vedmaskin, storsekkløft, rundballespyd, -løfter og -griper. I 2007 ble rammen enda mer fleksibel da tilhengerfeste og løftekrok ble lansert.


Rasjonalisering i produksjonen

Bedriften var tidlig ute med omlegging til data. På slutten av 80-tallet ble alt tegningsarbeidet utført i Personal designer og det gikk ikke lenge før det første datastyrte brennebordet var på plass. Overgangen til 2D-modellering på data revolusjonerte konstruksjonsarbeidet betraktelig, på samme måte som dagens 3D-modellering gir oss store muligheter innen nøyaktig deleproduksjon og design av redskapene. De siste årene har flere maskiner med mulighet for ubemannede skift blitt kjøpt inn. Brennebord med høylager og dreiebenker er koplet til webkamera som gjør det mulig for operatøren å overvåke driften hjemmefra.


Sveiserobot
Sveiserobot


Dreiebenk/maskineringssenter
Dreiebenk/maskineringssenter: Det robotstyrte maskineringssenteret gir høy kvalitet på delene. Maskinen kan kjøre ubemannede skift.


Fremtiden

Bedriften er i stadig utvikling og satser hardt på produksjon og verdiskapning i lokalmiljøet. Det er viktig med kontinuerlig utvikling for å henge med i den stadig økende konkurransen. Vårt fokus på funksjonelle og driftssikre produkter med god design skaper begeistring hos kunden og gjør det mulig å oppnå vårt overordnede mål: Fornøyde kunder.

FaLang translation system by Faboba